Norwegian: Etter Australias brutale avvisning av den norske lastebåten Tampa, som hadde plukket opp en skipslast skipbrudne flyktninger på åpne havet, sitter vi igjen med et inntrykk av et svært lite flyktningvennlig regime. Hvordan er det å jobbe for at landet åpner sine grenser?
English: Prior to Australia's rejection of the Norwegian ship Tampa, which picked up a shipload of refugees from the open ocean, we had the impression they were a small refugee-friendly country. How is it to work for the country to open its borders?
(full Norwegian-English translation is below)
Av Morten Rønning
Publisert 27.7.04
i Ikkevold 2/04 (papir)
Australske Project SafeCom Inc. drømmer om en bondegård. Faktisk en ganske stor bondegård, i landets tynnest befolkete og absolutt største delstat, Western Australia. Området har, med sin karrige natur, mer enn plass nok til alle de flyktninger som ønsker å komme, og oppfyller FNs krav til flyktningstatus, ifølge organisasjonen. Ifølge statuttene ønsker man å bygge et "trygt samfunn for enhver, uavhengigav rase, kjønn, tro og nasjonalitet, som er tvunget på flukt grunnet krig, eller av sosiale, politiske, klimatiske eller geologiske årsaker, eller enhver annen grunn". Flyktningene er tenkt å jobbe side om side på australiere, et profesjonelt gårdsbruk som også tar dyrehelsen på alvor. Jack Smit, innvandret nederlender, er grunnlegger av og leder for prosjektet. Han jobber til daglig som sosialarbeider i den enorme delstaten vest i landet. 'Hvordan vil du beskrive flyktningers legale status i Australia og den "jevne" australiers innstilling til fremmede som håper å slå seg ned i landet?' Project SafeCom jobber utelukkende med flyktningspørsmål, ikke innvandringsspørsmål; og da snakker vi om flyktninger som oppfyller kravene til flyktningstatus under FNs flyktningkonvensjon. Regjeringen, under statsminister John Howard, er ansvarlig for en sjokkerende ignorering av internasjonale konvensjoner vedrørende flyktninger, sier Smit.
Syv dager i uka, året rundt, er Howard-regjeringens politikk i strid med internasjonale konvensjoner om menneskelige rettigheter og internasjonal rett, ifølge Smit. Men landets lovgivning er utformet av høyt kvalifiserte jurister, og dyktige advokater bruker nesten syv dager i uka på å utfordre den ved australske domstoler, i håp om en dag at lovverket blir avslørt som utilstrekkelige, og Australia kan igjen bli det gode landet det engang var, i følge Smit. 'Nordmenn vet hvordan Howard brøt internasjonal havrett, minner Smit om, da kaptein Arne Rinnan "bare gjorde sin jobb som god kaptein" om bord på Tampa. Howard behandlet samtidig Rinnan under enhver kritikk, ved å true med å tiltale han for "menneskesmugling". Det kjennetegner John Howard. Han er dyktig på å lure folk, og vet at australiere er lette å påvirke, sier Smit 'Nordmenn har det inntrykket, etter bråket rundt Tampa, at australiere er særdeles negative i forhold til flyktninger; førte behandlingen av Tampa-flyktningene til noen debatt i Australia?' Hendelsen med Tampa var en utløsende faktor for tusenvis av mennesker, som medførte at de stoppet opp, gjorde seg opp en mening og sa i fra hva de mente om denne skremmende hendelsen. Dette skyldtes også at Howard-regjeringen var i stand til å utnytte utfallet av saken til å manipulere utfallet av det påfølgende valget. Jeg er ikke alene om å innrømme at jeg skrek, og lovet meg selv at disse hendelsene ikke ville passere uten at min stemme var en del av det sinnet som grodde frem rundt om i Australia, sier Smit.
I løpet av få måneder hadde tusenvis av australiere sagt sin mening, forteller Smit, og til tider så det nærmest ut som om en ny aksjonsgruppe ble dannet hver eneste dag. 'John Howard hadde ikke bare brukt marinen, hæren og luftvåpenet for å hindre at sannheten kom frem om asylsøkerne og deres problemer med å komme inn i landet; han fremsatte fremstilte samtidig asylsøkere i et meget negativt lys. Som da han og andre ministere påstod at foreldre blant asylsøkerne kastet sine barn på sjøen, for å tvinge marinen til å redde dem, sier Smit. Bilder viste senere at dette var løgn. Hendelsene med Tampa var starten på en protestbevegelse, fordi folk etter hvert fant ut sannheten om FNs flyktningkonvensjon. Gjennom nystartede grupper sa de sin mening, skrev brev til regjeringen og organiserte demonstrasjoner. Et halvt år etter Tampa, var det 150 nettsteder etablert avprotestgrupper, og selv om mange av de ble borte etter hvert, kom nye til.
'Jeg er ikke så sikker på om mediene har lært stort siden Tampa og det påfølgende valget. Det er klart vi har sett enkelte journalister som har lært en masse, sier Smit. Han henviser til Daily Telegraphjournalisten Davis Penberthy. Han stertet opp med å skrive en artikkel om de luksuriøse forholdene ved landets interneringssentra for flyktninger. Siden, etter at han faktisk hadde besøkt enkelte sentre, fant han ut hvordan det faktisk stod til. 'Problemet er at mange aviser og radio- og tv-stasjoner med hensikt unngår å fortelle leserne om de faktiske forhold vedrørende asylsøkere og deres advokater, fordi de ønsker å beskytte den sittende regjeringen, sier Smit. Det hjelper ikke at mange journalister kjenner sannheten, påpeker Smit, så lenge redaktørene enten nekter dem å skrive om dette, eller redigerer om stoffet. Han trekker samtidig frem lokale medier som ofte kan rapportere friere om dette stoffet. Det samme må sies om den statlige kringkastningen, Australian Broadcasting Corporation, understreker han. Samtidig er det skuffende å lese mye bra utenlandsk journalistikk om situasjonen i Australia, deriblant i norsk presse, og samtidig se at dette stoffet ignoreres av landets egne medier.
'Ved valget i 2001 ble det sagt at 70 prosent av landets innbyggere støttet John Howard sin politikk vedrørende asylsøkere. Dette har helt klart endret seg, etter alt det arbeid som er gjort de siste årene. I en leserundersøkelse utført av Sydney Morning Herald i vår svarte bare 38 prosent at de støttet dagens ordning ble vilkårlig forvaring for asylsøkere, sier Smit. Han understreker at dette ikke nødvendigvis medfører økt oppslutning for partier med en annen asylpolitikk. Det største opposisjonspartiet, det australske arbeiderpartiet, vil jo dessuten opprettholde interneringsleiren. på Christmas Island og holde øya utenfor det asyllovverket som gjelder landet for øvrig. Noe som medfører "andreklasses" menneskerettigheter for båtflyktninger, ifølge Smit.
'Men er disse spørsmålene oppe i australsk politisk debatt?' Howard-regjeringens behandling av asylsøkere og flyktninger er ikke nødvendigvis hva folket vil ha. Det viser oppslutningen om frivillig arbeid for flyktninger, sier Smit. Fraværet av debatt henger nøye sammen med fraværet av media-rapportering, tror han. Han peker på at det samme er tilfelle når det gjelder Australias støtte til USAs krig i Irak. 'Det meste av dette styres av medier som er pro-Howard og pro-USA. I dag burde situasjonen fremstå som et tilfelle hvor et land og dets befolkning invaderes av styrker uten noen form for FN-mandat og hvor okkupasjonsstyrken skruppelløst dreper de som opponerer. Rapportene i mediene her savner dessverre både dybde, refleksjon og alternative vinklinger, sier Smit. Han hevder samtidig at australiere ikke er spesielt dyktige til å utforme egne standpunkt. Selv har han bakgrunn fra Europa, men tror bevisstheten rundt internasjonale konvensjoner og avtaler er svak blant australierne. 'Under den siste valgkampen var Howard i stand til å manipulere folkemeningen og til og med få folket med seg i en bakvaskelseskampanje mot FNs byrå for flyktninger (UN refugee agency). Det virker som vektleggingen av disse spørsmålene innen utdanningsvesenet her er langt svakere enn hva jeg kjenner fra Nederland. Slik situasjonen er, synes australierne langt mer opptatt av grillfesten i hagen, ferie på stranda og favoritt-fotballaget, sier Smit. Han vil allikevel ikke tegne et for mørkt bilde, engasjementet for flyktningene er fortsatt meget stort. 'Project SafeCom ønsker å skape et trygt samfunn for mennesker av alle raser, kjønn og religion, i form av et landbruksprosjekt i Western Australia. Hvordan ser du på muligheten for å få hånd om et slikt landområde, og samtidig retten til å tilby opphold til alle?' Vel, dersom det en gang i fremtiden skulle komme en slik mulighet og regjeringen vil komme med et tilbud om å bosette flyktninger som oppfyller kravene, vel da vil vi stå fast på hvilke vilkår og tilbud vi vil gi flyktningene, og vi vil ta i mot alle som oppfyller FNs krav, sier Smit. Han utelukker samtidig muligheten av at prosjektet vil "velge enkelte framfor andre". 'I hvilken grad er dere villige til å bryte australsk lov i deres arbeid for å sikre flyktninger opphold i landet?' Vi startet ikke dette for å bryte noen lover, men derimot for å legge et enormt press på regjeringen for å tvinge frem en lovendring. Og dersom det ikke lar seg gjøre, blir vår jobb å skifte ut regjeringen!, slår Smit fast.
From http://www.ikkevold.no/magasin/index.php?p=42
Prior to Australia's rejection of the Norwegian ship Tampa, which picked up a shipload of refugees from the open ocean, we had the impression they were a small refugee-friendly country. How is it to work for the country to open its borders?
By Morten Rønning
Published 27.7.04
Ikkevold Magazine 2/04
(Non violence) (paper)
Australian Project SafeCom Inc. dreams of a farm. Actually of a pretty big farm, one in the country's sparsely populated and undoubtedly biggest state, Western Australia. The topography of the area could provide more than enough space for every refugee wanting to come who meets the UN refugee criteria, according to the organization. According to the vision, the organization seeks to establish a "safe community for anyone, independent of rage, gender, belief or nationality, forced to free as a result of war, or social, political, climate or geological causes, or any other cause". The refugees are thought to exist side by side with the Australians at a professional farm, which also handles the well-being of the animals acutely.
Jack Smit, a Dutch immigrant, established and administers the plan. He works as a social worker in this enormous state in west Australia. How would he describe the legal status of refugees in Australia and the attitude of the "average" Australian to foreigners settling in the country?
Project SafeCom deals exclusively with refugee issues, not with the question of immigrants, so we talk about refugees who fulfill the criteria stated in the UN Convention for Refugees. The government, headed by PM John Howard, is responsible for a shocking interpretation of the International Convention Relating to Refugees, Smit states.
Seven days a week, the Howard government's policy is working against international conventions on HR and international law, according to Smit.
Norwegians know how Howard broke international maritime law when captain Arne Rinnan "only did his job as a captain" of Tampa. At the same time Howard treated Rinnan in a highly questionable manner by threatening to accuse him of human smuggling. This is typical for John Howard: he is good at fooling people, and he knows that Australians are easily manipulated.
Prior to Tampa Norwegians had the impression that Australians are particularly negative to refugees, did the handling of the Tampa refugees ever cause any debate in Australia?
Within a period of a few months, thousands of Australian had started to voice their opinions, Smit continues, and sometimes it seemed as if a new activist group was created every day. John Howard did not only use the marine and the army to keep the facts from getting out concerning the asylum seekers and their problems getting into the country, he also put them in a incredibly negative light. For example - by claiming that the parents of the asylum seekers threw their children into the ocean, in order to force the marine to pick them up. The pictures later showed that this was a lie. The incidents around Tampa were the start of a protest movement, because people later realized what the truth around the UN Convention on Refugees were. Through newly created groups they expressed their opinions, wrote letters to the government and organized demonstrations. Six months after Tampa one hundred and fifty web sites by protest groups had been established - even while some disappeared after a while, others appeared.
I am not sure the media have learned much since Tampa and the election. The reality is that several newspapers, and radio and TV stations, avoid telling their readers about the actual conditions concerning the asylum seekers and their lawyers, in order to protect the sitting government.
At the same time it is disappointing to read good international journalistic work, commenting on the situation in Australia, ie. the Norwegian press, and yet this material is being ignored by the country's own media.
During the election in 2001 some 70% of the country's population supported John Howard's asylum policy. This has changed. A readers survey conveyed by the Sydney Morning Herald this spring states that only 38% supported the current policy.
But are these questions raised in the political debate in Australia?
The lack of debate is a result of the lack of media reporting. The same can be said about Australians support to the USA's war in Iraq. He further claims that the Australians are not particularly skilled in developing their own opinions. Yet he adds, the concern for the refugees is great.
The project will be open for every refugee who fulfils the UN criteria.
To which extend are you willing to go around the Australian law in your work to secure a stay for the refugees in the country? We did not start this to go around any laws, but we will put an enormous pressure on the government in order to force a change of heart about the current legislation. And if we do not succeed, our job will be to change the government!